En Workshop er meget fleksibel valg av vurderingsformer. Disse kan være:
- Ingen karakterer: I denne typen innlevering er ikke læreren interessert i kvantitative vurderinger fra studentene i det hele tatt. Studentene gir kommentarer til deler av arbeidene, men gir ingen karakter. Læreren kan likevel om ønskelig vurdere studentenes kommentarer. Disse "vurderingskarakterene" blir da grunnlaget for studentenes endelige karakter. Dersom læreren ikke vurderer studentenes kommentarer vil denne innleveringen ikke ha noen endelig karakter.
- Akkumulativ vurdering: Dette er standard vurderingstype. Her vurderes en rekke elementer som hver for seg dekker et aspekt ved oppgaven. Summen av disse elementene utgjør karakteren. Typisk har er slikt vurderingsskjema mellom 5-15 vurderingselementer, avhengig av oppgavens kompleksitet. En medstudentvurdering med bare ett vurderingselement tilsvarer en vanlig Moodle innlevering.
Elementene har tre følgende kjennetegn:
- Et beskrivelsesfelt for vurderingselementet. Dette feltet bør gjøre det helt klart hva som vurderes. Dersom vurderingen er kvalitativ er det meget nyttig å angi hva som kjennetegner en utmerket, gjennomsnittlig eller en dårlig oppgave.
- Skalaen som det skal vurderes etter. Det finnes et antall predefinerte skalaer fra Ja/Nei, graderte skaler til en full prosentskala. Hvert vurderingselement har sin egen skala og du velger den skalaen som best passer for formålet. Merk at skalaene ikke er noe uttrykk for viktigheten av elementet i forhold til endelig karakter. En to poengs skala har like stor innflytelse på endelig karakter som en 100-poengsskala, dersom de ellers har samme vekting....
- Vektingen vurderingselementet skal ha. Som standard blir alle vurderingselementene gitt samme vekting for beregning av endelig karakter. Dette kan endres ved at viktigere elementer får en høyere vekting enn 1 og at mindre viktige elementer gis en vekting under 1. Endring av vekting påvirker ikke maksimumskarakteren. Vekting kan også gis negative verdier - men dette er foreløpig en eksperimentell funksjon. (LES: Ikke bruk den ennå)
Avviksbasert vurdering Elementene vil normalt være beskrivelser av aspekter ved oppgavens som skal være med. Vurderingen blir da basert på graden av fravær av disse aspektene. Læreren må angi hvilken karakter som skal gis hvis alt er med, hvis ett element mangler, når to mangler osv. Dersom enkelte elementer er viktigere enn andre kan de vektes med en høyere verdi enn 1. Totalt avvik blir da en vektet sum av alle manglene. Den som vurderer kan alltid gjøre mindre endringer på endelig karakter.
Kriteriebasert vurdering. Vurderingselementene er et sett av nivåbaserte utsagn som kan brukes til å rangere oppgaven. Utsagnene kan bygge på hverandre eller stå som selvstendige. Den som vurderer må velge det utsagnet som passer best til hvert element som vurderes. Læreren må også koble hvert utsagn til en karakter. Dette gjøres normalt i stigende/synkende rekkefølge. Den som vurderer kan gjøre små justeringer på foreslåtte karakterer.
Rubrikkvurdering. Dette er tilsvarende som for kriteriebasert vurdering, men med mer enn ett kriterium. For hvert utsagn kan det være opptil fem vurderingsnivåer. Antall kriterier angis når innleveringen settes opp. I en og samme oppgave kan antall vurderingsnivåer varere fra utsagn til utsagn. Når du setter opp et nytt kriterium vil et blankt felt vises for å markere siste vurderingsnivå. På denne måten vil f.eks. noen kritier ha to nivåer, andre 3 og 4 nivåer. Kriteriene kan vektes og hvert nivå kan gis en poengverdi fra 0,1,2,3 opp til 4. Karakteren for vurderingen blir da en vektet sum av disse poengsummene.